Kaare Moursund wurde am 27. März 1895 in Tromsø als viertes Kind des Rechtsanwalts und Bankdirektors Carl Anton Moursund und dessen Ehefrau Theodora Giæver geboren. Er wurde als Schiffsoffizier ausgebildet und diente als Steuermann und später als Kapitän in Troms Fylkes Dampskipsselskap, sowohl auf der Hurtigruten[1] als auch auf den lokalen Routen, ehe er in derselben Reederei Büroleiter wurde. Er heiratete Ingebjørg Larssen, mit der er zwei Kinder, Ellen Marie (geboren 1920) und Tor (geboren 1927), bekam.
Unmittelbar nach dem Beginn des Zweiten Weltkrieges begann Moursund den Aufbau der Widerstandsbewegung in Nordnorwegen, und im Juli 1940 hatte er gemeinsam mit seinem Freund Thor Knudsen den Weg für die aktive Widerstandsarbeit bereitet. Stützpunkte, Kanonenstellungen, Minenfelder und Depots wurden kartiert, und Informationen unter anderem über das große deutsche Schlachtschiff Tirpitz über Kanäle, die sowohl über See als auch über Stockholm mittels Kurieren etabliert wurden, nach London übermittelt. Auch Vertreter des Oberkommandos des norwegischen Heeres kamen nach Troms, um über strategische Initiativen zu beraten. Mit der Zeit kamen auch Radiosender zustande, versteckt im Krankenhaus in Tromsø.
Gemeinsam mit dem Korvettenkapitän und Direktor der Vesterålske Dampskipsselskap, Ole Siem, bildete Kaare Moursund in den ersten drei Kriegsjahren die Leitung der Widerstandsbewegung in Nordnorwegen.
Moursund wurde das erste Mal im Dezember 1941 verhaftet und danach wieder freigelassen. Am 1. April 1943 wurde er erneut verhaftet, da er von einem Teilnehmer der „Operation Martin“ unter Folter verraten wurde. Der Verlust der Brattholm[2], von der Lt. Jan Baalsrud als einziger flüchten konnte, ist ausführlich beschrieben worden.[3]
Gemeinsam mit Moursund wurde auch sein Freund Thor Knudsen verhaftet.
Moursund wurde mit der Hurtigruten ins Häftlingslager Grini überstellt. Aufgrund seiner zentralen Position und seines Besitzes einer großen Menge an Informationen wurde versucht, einen Angriff zu organisieren, um ihn von der Hurtigruten zu befreien. Dieser musste aber aufgrund des schlechten Wetters aufgegeben werden.
Von Grini aus kam er in deutsche Gefangenschaft, bis er letztlich ins Lager Melk, Außenlager des KZ Mauthausen, deportiert wurde, in dessen Stollen Sklavenarbeit verrichtet wurde. Kaare Moursund starb am 4. Dezember 1944, völlig entkräftet, im Krankenrevier.
In Tromsø wurde Kaare Moursund mit einer Büste auf dem Gelände der Universität in Nordnorwegen geehrt. Auch eine Straße in Tromsø trägt seinen Namen.
Kaare Moursunds Witwe, Ingebjørg, geborene Larssen, entschied sich, den Rest ihres beruflichen Lebens im Dienst von Nasjonalhjelpens Fond for Krigens Ofre (Fond der Nationalhilfe für die Opfer des Krieges) zu arbeiten.
Kaare Moursund Gisvold / Sven Erik Gisvold / Marius Moursund Gisvold
Kaare Moursund Gisvold, Sven Erik Gisvold und Marius Moursund Gisvold sind die Enkelsöhne von Kaare Moursund
Aus dem Norwegischen von Lykke Larsen und Merethe Aagaard Jensen
[1] Anm. d. Ü.: Die Hurtigruten ist eine Expressroute der Postschiffe entlang der norwegischen Küste.
[2] Anm. d. Ü.: Bei der Brattholm handelt es sich um ein Boot, auf dem eine Gruppe von Mitgliedern der sogenannten „Kompanie Linge“ unter dem Decknamen „Operation Martin“ an Bord war, und das von einem deutschen Kriegsschiff in Toftefjord, Troms, entdeckt wurde. Moursund war ein Verbindungsmann dieser Gruppe an Land.
[3] Siehe dazu David Howarth: We Die Alone. A WWII Epic Of Escape And Endurance (New York 1955), 1957 unter dem Titel Ni liv (Neun Leben) verfilmt (Regie: Arne Skouen, NOR 1957).
Kaare Moursund was born on 27 March 1895 in Tromsø as the fourth child of the lawyer and bank director Carl Anton Moursund and his wife Theodora Giæver. He trained as a ship’s officer and worked as a helmsman and then captain for the Troms Fylkes Dampskipsselskap (Troms County Steam Ship Company), both on the Hurtigruten[1] as well as on local routes, before becoming the office manager in the same shipping company. He married Ingebjørg Larssen with whom he had two children, Ellen Marie (born 1920) and Tor (born 1927).
Immediately after the outbreak of the Second World War, Moursund began to build up the resistance movement in Northern Norway and, by July 1940, he and his friend Thor Knudsen had prepared the ground for active resistance work. Military outposts, gun positions, minefields and depots were mapped and information, including data on the great German battleship, the ‘Tirpitz’, was sent to London via couriers along channels set up across the sea as well as via Stockholm. Even representatives of the Norwegian army’s high command came to Troms county in order to consult on strategic initiatives. Over time, radio transmitters were also set up, concealed in Tromsø hospital.
Together with Ole Siem, a corvette captain and the director of the Vesterålske Dampskipsselskap (Vesterålen Steam Ship Company), during the first three years of the war Kaare Moursund led the resistance movement in Northern Norway.
Moursund was arrested for the first time in December 1941 and then released. On 1 April 1943 he was rearrested after he had been betrayed, under torture, by a participant in ‘Operation Martin’. The loss of the ‘Brattholm’[2], from which Lt. Jan Baalsrud was the only person who managed to escape, has been described in detail elsewhere.[3]
Moursund’s friend Thor Knudsen was also arrested at the same time.
Moursund was transferred to the Grini prison camp via the Hurtigruten express route. Due to his central position and his possession of a large amount of information, an attempt was organised to rescue him along the ‘Hurtigruten’ route. However, this had to be abandoned due to bad weather.
From Grini he was taken into German imprisonment and was ultimately deported to the Melk camp, a subcamp of Mauthausen concentration camp, in whose tunnels slave labour was carried out. Kaare Moursund, utterly exhausted, died on 4 December 1944 in the infirmary.
Kaare Moursund has been commemorated in Tromsø with a bust in the grounds of the University of Northern Norway. A street in Tromsø also bears his name.
Kaare Moursund’s widow, Ingebjørg, née Larssen, chose to devote the rest of her professional life to working for the Nasjonalhjelpens Fond for Krigens Ofre (National Assistance Fund for War Victims).
Kaare Moursund Gisvold / Sven Erik Gisvold / Marius Moursund Gisvold
Translation into English: Joanna White
[1] Translator’s note: the Hurtigruten is the ‘Express Route’ shipping service along the coast of Norway.
[2] Translator’s note: the ‘Brattholm’ was a boat which had a group of members of the so-called ‘Kompanie Linge’ on board under the codename ‘Operation Martin’ when it was discovered by a German warship in Toftefjord, Troms county. Moursund had acted one of the group’s contacts on land.
[3] See here David Howarth: We Die Alone. A WWII Epic of Escape and Endurance (New York 1955), filmed in 1957 under the title Ni liv (Nine Lives) (director: Arne Skouen, NOR 1957).
Kaare Moursund ble født i Tromsø 27. mars 1895 som fjerde barn av sakfører og bankdirektør Carl Anton Moursund og hustru Theodora Giæver. Han utdannet seg til skipsoffiser, og tjenestegjorde som styrmann og senere kaptein i Troms Fylkes Dampskipsselskap, både på Hurtigruten og på de lokale ruter, før han ble kontorsjef i samme rederi. Han giftet seg med Ingebjørg Larssen og fikk barna Ellen Marie (1920) og Tor (1927).
Straks etter utbruddet av 2. Verdenskrig startet Moursund organisering av motstandsbevegelse i Nord-Norge, og i juli 1940 hadde han sammen med vennen Thor Knudsen staket ut en vei for aktivt motstandsarbeid. Forlegninger, kanonstillinger, minefelt og depoter ble kartlagt, og informasjon, bl.a. om det store slagskipet "Tirpiz", ble formidlet til London via kanaler som ble etablert så vel til sjøs som over Stockholm med kurerer. Representanter for Overkommandoen kom også på besøk i Troms og konfererte om strategiske tiltak. Etter hvert kom også radiosender på plass, skjult på sykehuset i Tromsø.
Sammen med orlogskaptein og direktør for Vesterålske Dampskipsselskap, Ole Siem, utgjorde Kaare Moursund den reelle ledelse av motstandsbevegelsen i Nord-Norge de første tre krigsårene.
Moursund ble første gang arrestert i desember 1941, men slapp ut igjen. Den 1. april 1943 ble han så arrestert igjen, som følge av at en av deltakerne i "Operasjon Martin" sprakk under tortur. (Tapet av "Bratholm", hvorfra Lt. Jan Baalsrud flyktet, fyldig omtalt i David Howarts bok "We die alone" – filmet i 1955 ("Ni liv"))
Sammen med Moursund ble også vennen Thor Knudsen arrestert.
Moursund ble ført med Hurtigruten til Grini. På grunn av hans sentrale posisjon og store informasjonsmengde ble det forsøkt organisert et raid for å befri ham fra Hurtigruten, men dette måtte skrinlegges på grunn av værforhold.
Fra Grini gikk veien videre i tysk fangenskap til han til slutt endte i KZ Mauthausens underavdeling i KZ Melk, med dens slavearbeid i saltgruvene. Kaare Moursund døde 4. desember 1944 på lasarettet, sterkt avkreftet.
I Tromsø er Kaare Moursund hedret med en byste, på Universitet i Nord-Norges område. En gate i Tromsø bærer også hans navn.
Kaare Moursund's enke, Ingebjørg, f. Larssen, valgte å bruke resten av sitt yrkesaktive liv i tjeneste for Nasjonalhjelpens Fond for Krigens Ofre.
Kaare Moursund Gisvold, Sven Erik Gisvold og Marius Moursund Gisvold (dattersønner)