Geboren 9.7.1914 in Egersund Gestorben 21.12.1944 in Gusen
Biografie
Alf Skåra wurde am 9. Juli 1914 in Egersund geboren. Er machte die Ausbildung zum Friseur und heiratete im Jahr 1942 Bergit F. Østrem. Sie zogen in den Nachbarort Flekkefjord, wo er sich als Leiter des Flekkefjorder Fußballvereins sehr engagierte. Anfang 1942 versuchte die Besatzungsmacht mit Hilfe der norwegischen Nationalsozialisten, die Sportvereine zu nationalisieren. Dies war ein ideologischer Konflikt. Alf Skåra und andere Leiter der Sportvereine aus Flekkefjord boykottierten die Nazifizierung. Er wurde am 28. Februar verhaftet und musste für 14 Tage ins Gefängnis.
Im Süden Norwegens wurde Major Laudal die Schlüsselfigur des Widerstands. Er vereinte eine große Gruppe von Männern und Frauen, die bei einer erwarteten Invasion der Alliierten aus England einen deutschen Rückzug verhindern sollte. Alf Skåra involvierte sich in diese Arbeit. Auch in der Widerstandsarbeit der SOE (Special Operations Executive) in Flekkefjord nahm er teil. Diese Gruppe führte gewagte Operationen durch, die in mehreren Büchern und in einem Film geschildert werden.
Seine wichtigste Aufgabe war, dafür zu sorgen, dass die Alliierten von den Aktivitäten der Deutschen erfuhren. Als Agent des XU[1] erhielt er die Decknamen „der General“ und „LensmannsbetjentØdegaard“. Doch Anfang Dezember 1942 wurde die Organisation von Major Laudal aufgedeckt. Alf Skåra war unter den ersten, die von den Deutschen verhaftet wurden. Die Folter im Arkivet, dem Hauptsitz der Gestapo in Kristiansand, war gnadenlos. Nach sieben Wochen der Folter und Vernehmungen wurde er ins Häftlingslager Grini bei Oslo gebracht.
Im Juni 1943 wurde der erste norwegische Häftlingstransport ins KZ Natzweiler in Frankreich überstellt. Alle 71 Gefangenen dieses Transports stammten aus Sørlandet und wurden dort sogenannte „Nacht-und-Nebel“-Häftlinge. Alf Skåra war unter ihnen. In Natzweiler sollten sie sich mit einem Minimum an Essensrationen zu Tode arbeiten. Niemand durfte wissen, ob sie tot oder am Leben sind. Aber Alf hatte Glück. Die Offiziere mussten ihr Aussehen pflegen, und nicht zuletzt waren ihre Frauen an ihrer eigenen Haarpracht interessiert. So konnte Alf seinen Beruf als Friseur ausüben, und er bekam größere Essensrationen als seine Mithäftlinge. Konsequent teilte er seine Ration mit den Gefangenen aus Egersund oder Flekkefjord, die sehr krank und schwach waren. Anfang September 1944 wurden die Natzweiler-Häftlinge nach Dachau evakuiert. Alf wurde Mitte September nach Mauthausen und später nach Gusen überstellt. Dort starb er am 21. Dezember 1944.[2]
In Norwegen wurden Denkmäler für diejenige errichtet, die ihr Leben im Kampf gegen den Nationalsozialismus geopfert haben. Alf Skåras Name wurde sowohl in ein Denkmal in Egersund, als auch in Flekkefjord eingraviert.
Alf Skaara jr.
Alf Skaara Jr. ist der Sohn von Alf Skåra.
Aus dem Norwegischen von Lykke Larsen und Merethe Aagaard Jensen
[1] Anm. d. U.: Die XU war der größte Geheimdienst im besetzten Norwegen.
[2] Anm. d. Hg.: Die Angaben über das genaue Todesdatum von Alf Skåra weichen in verschiedenen Quellen voneinander ab. Mehrere norwegische Quellen nennen den 23. Dezember 1944 als Todestag, im Totenbuch des SS-Standortarztes Mauthausen für Gusen ist sein Tod am 21. Dezember 1944 eingetragen.
Alf Skåra was born on 9 July 1914 in Egersund. He trained as a hairdresser and married Bergit F. Østrem in 1942. They moved to neighbouring Flekkefjord, where he was very involved as head of the Flekkefjord football club. At the beginning of 1942, the occupying forces, helped by the Norwegian National Socialists, attempted to nationalise the sports clubs. This brought about an ideological conflict. Alf Skåra and other sports club directors in Flekkefjord boycotted the Nazification. He was arrested on 28 February and spent 14 days in jail.
In Southern Norway, the key figure in the resistance was Major Laudal. He united a large group of men and women whose task would be to prevent a German retreat in the case of the expected Allied invasion from England. Alf Skåra became involved in this work. He also took part in the resistance activities of the SOE (Special Operations Executive) in Flekkefjord. This group’s dangerous operations have been the subject of several books and a film.
Alf Skåra’s most important task was to make sure that the Allies were kept informed about the Germans’ activities. As an agent of the ‘XU’[1] he was given the codenames ‘the General’ and ‘Lensmannsbetjent Ødegaard’. However, in early December 1942, Major Laudal’s organisation was exposed. Alf Skåra was among the first to be arrested by the Germans. The torture carried out at the ‘Arkivet’, the Gestapo headquarters in Kristiansand, was merciless. After seven weeks of torture and interrogation he was taken to the Grini prisoner camp near Oslo.
In June 1943 the first transport of Norwegian prisoners was sent to Natzweiler concentration camp in France. All 71 prisoners on this transport came from Sørlandet (Southern Norway) and were so-called Nacht-und-Nebel (‘Night and Fog’) prisoners. Alf Skåra was among them. In Natzweiler they were to be worked to death while receiving the very barest rations. No one was allowed to know whether they were alive or dead. But Alf was fortunate. The officers had to take care of their appearance and, if nothing else, their wives were keen to show off their locks. Thus Alf was able to practice his profession as a hairdresser and was given larger food rations than his fellow prisoners. As a matter of course he shared his rations with prisoners from Egersund and Flekkefjord who were very sick and weak. At the beginning of September 1944 the Natzweiler prisoners were evacuated to Dachau. Alf was transferred to Mauthausen in mid-September and then to Gusen. He died there on 21 December 1944.[2]
In Norway, memorials have been erected to those who gave their lives in the struggle against National Socialism. Alf Skåra’s name is engraved on both a memorial in Egersund and on one in Flekkefjord.
Alf Skaara jr.
Translation into English: Joanna White
[1] Translator’s note: the largest intelligence agency in occupied Norway.
[2] Editors’ note: the information given about Alf Skåra’s exact date of death differs between different sources. Several Norwegian sources give 23 December 1944. In the death registers of the Mauthausen SS camp physician for Gusen, his death is registered on 21 December 1944.
Alf Skåra ble født i Egersund 9. juli 1914. Han utdannet seg til frisør. Giftet seg i 1942 med Bergit f. Østrem. De flyttet til nabobyen Flekkefjord hvor han engasjerte seg sterkt i idrettslivet som leder av Flekkefjord Fotballklubb. I begynnelsen av 1942 forsøkte okkupasjonsmakten ved hjelp av norske nazister å nasjonalisere idrettsbevegelsen. Dette var en idelogisk konflikt. Alf Skåra og andre idrettsledere i Flekkefjord boikottet nazifiseringen. Han ble arrestert 28. februar. Straffen var 14 dagers fengsel.
I det sørlige Norge ble major Laudal den sentrale skikkelse i motstandsarbeidet. Han samlet en gruppe på bortimot 500 menn og kvinner. De skulle hindre tysk tilbaketrekking ved en forventet invasjon av allierte fra England. Alf Skåra involverte seg i arbeidet. Han var også med i motstandsarbeidet i SOE- gruppen (Special Operations Executive) i Flekkefjord– en hemmelig britisk tjeneste. Gruppen gjennomførte flere hasardiøse operasjoner. Disse er skildret i flere bøker og en film.
Hans viktigste oppgave var å sørge for at de allierte fikk kjennskap til tyskernes aktivitet. Som XU-agent fikk han dekknavnene ”generalen” og ”lensmannsbetjent Ødegaard”. Men i begynnelsen av desember 1942 ble major Laudals organisasjon rullet opp. Blant de første tyskerne arresterte var Alf Skåra. Torturen på ”Arkivet” - Gestapos hovedkvarter i Kristiansand var nådeløs. Etter syv uker med tortur og forhør, overførtes han til fangeleiren Grini ved Oslo.
I juni 1943 sendes den første norske transport til KZ Natzweiler i Frankrike. De 71 fangene er alle fra Sørlandet. Her blir de Natt og Tåke-fanger. Alf Skåra er blant dem. I Natzweiler skal de arbeide seg til døde med mininmale matrasjoner. Ingen skal vite om de lever eller er døde. Men Alf er heldig. Offiserne må holde ”fasaden” i orden, og ikke minst er deres fruer interessert i hårpynten. Dermed får Alf utføre sitt fag som frisør. Og han belønnes med større matrasjon enn sine medfanger. Men konsekvent deler han sin matrasjon med fanger fra Egersund eller Flekkefjord som er alvorlig syke. I begynnelsen av september 1944 evakueres Natzweilerfangene til Dachau. Han overføres 14. september til Mauthausen og deretter til underleiren Gusen. Der dør han 23. desember 1944.
I Norge reises det minnesmerker over de som ofret livet i kampen mot nazismen. Alf Skåras navn er risset inn i minnesmerkene både i Egersund og Flekkefjord.